Kategori: architecture

På Saltnes utenfor Fredrikstad ligger en av de eldste hyttene i området – en laftehytte som ble flyttet hit fra indre strøk, sannsynligvis allerede  i mellomkrigstiden. Da eierne trengte ekstra areal med universell utforming, ble et nytt laftet anneks løsningen, som skaper en ny helhet på tunet.

Hyttetomten har over tid blitt supplert med 2 mindre anneks og en bod, slik at byggene samlet danner et karakteristisk tun. Det største av de opprinnelige anneksene er også et enkelt bygg i systemlaft, og da det minste annekset måtte byttes ut og erstattes med et nytt, med universell utforming, ble det valgt å løse dette også med laft. Men da med utgangspunkt i nåtidens muligheter byggemåten kan gi, ved å prefabrikere annekset i CNC-frest laminert laft med høy presisjon.

Hytta består av to rom, et oppholdsrom og et bad, som er sideforskjøvet i forhold til hverandre. Sideforskyvningen medfører at det danner seg to skjermede nisjer utendørs på hver side av huset. På siden mot veien en grunn vednisje, mens mot tunet en større nisje med inngangsdør. og utvendig inngang til bad. Overgangene mellom ute og inne danner en karakteristisk tosidig lyseffekt: Om dagen fungerer nisjene som lyse reflektorer og kaster mer dagslys inn, samtidig som rommene blir skjermet mot innsyn. Etter mørkets frembrudd skifter retningen på lyset, og kunstig lys innefra smitter ut i nisjene slik at disse lyser opp og lager en lun stemning rundt annekset.

Det er skapt en skjermet trinnfri inngang, med mulighet til å benytte badet separat utenfra, og forplassen ble hellelagt med skifer for å gi god og trygg adkomst. Inngangsdøren er plassert i mellomrommet mellom ytterveggen til badet og ytterveggen til hovedrommet, og med vindu over gir lys og utsikt fra gulv til tak.

Mot tunet gir et tradisjonelt vindu lys inn og utsikt ut, mens på hemsen følger et langstrakt vindu hemsgulvet og gir både god utsikt og lys inn, med gulvet som reflektor. Hemsen gir god plass til ekstra soveplasser på gulvet. Mens hovedform og takvinkel  kommuniserer et tradisjonelt uttrykk, skaper de skrå kuttene moderne brudd.

Ytteravgrensningen av hver U kobles sammen i høyde med hemsen inne, slik at laftekassen som volum får en stram og rektangulær avgrensning mot taket. Hvert kutt i hjørnene får sin egen funksjon, og selv om annekset fremstår relativt tett gir løsningen mye lys og åpne luftige rom.

På samme måte som inngangsdøren, danner vindu fra gulv til tak generøst med dagslys også inn på badet. Vinduene er foliert for å hindre direkte innsyn. Nisjen her kan også benyttes som en liten terrasse, med god kontakt med veien forbi huset. Hemsen krager ut over nisjen, slik at denne får en større og mer funksjonell grunnflate.

Den moderne laften er CNC-frest med knappe svalehaleskjøter og presise skrå-kutt som danner nisjene. Lys og skygge spiller vakkert både på de lyse hvittede nisjene og på den svartmalte hovedkroppen. Det er brukt diffusjonsåpne malinger og oljer for å skape en pustende kropp. 

Oppholdsrommet er romslig, med plass til både en liten dobbeltseng og en liten sittegruppe. Samtidig kan man snu en rullestol mellom seng og bad. Det er direkte inngang til badet fra oppholdsrommet. Badet er også romslig, med rullestolvennlige løsninger både for dusj, vask og toalett. Det er kun dusjnisje som er foret ut med mebran, ellers er overflatene synlig laft.

De knappe svalehaleskjøtene er gjennomført både i hjørner og der vegger forankres i forbigående yttervegger. Hele laftekassen er meget presis, både når det gjelder stokker, sammenføyninger og skråkutt.

Det er åpent opp til hemsen i halve oppholdsrommet, og et skrått spilerekk-verk gir ytterligere romfølelse på hemsen. Overflatene er hvitoljet, med OSMO hardvoksolje. Rekkverket slipper lyset gjennom fra hemsvinduet, og danner et flott lys-skygge-spill på lafteveggene. Det er en god åpen forbindelse mellom oppholdsrom og hems, uten at det går på bekostning av romfølelsen nede.

Et anneks på kun 14 m2 har gitt eierne maksimalt igjen for tiltaket, med et eget lite hus som lett kan gjeste en liten familie på 2 voksne og 2 små barn.  Annekset har spesielt arealeffektive løsninger og en miljøvennlig materialbruk med hovedfokus på tre.

Prosjektopplysninger:

Utførende: Laftebygg AS v / Steinar Moe

Langs en rolig boliggate på Slevik ligger hytta på tradisjonelt vis, med møneretningen langs med landskapet. Sammen med en nyere hytte fra 90-tallet danner den et tradisjonelt tun langs veien. Hytta blander historiske referanser og moderne grep til en tydelig helhet som både forholder seg til det historiske og nåtiden, og tilpasser seg på sitt eget vis det eksisterende gaterommet på en meget god måte.

En enkel mindre hytte fra tidlig 50-tall måtte vike for en ny og mer funksjonell hytte. Hytta tar utgangspunkt i granittmurene til et opprinnelig Sveitserhus som var hovedhuset på tomta rundt århundreskiftet 1900. På dette tidspunktet dannet et vognskjul sammen med hovedhuset tunet langs veien.

Hytta har mindre grunnflate enn det opprinnelige Sveitserhuset, og måtte plasseres med tilstrekkelig avstand til 90-tallshytta på tomta. Det var også en fordel å trekke hytta lenger vekk fra veien, for å redusere støy. Samtidig var de gamle granittmurene en viktig historisk del av tomta. Disse forutsetningene ga noen unike løsninger, som gir karakter til hytta.

Ved at bygget strekker seg ut forbi granittmurene, skapes en nivådelt løsning, og hytta kan trappes ned mot eplehagen. Det blir dermed direkte adkomst ut mot både tun og hage. Samtidig blir innerommet stort og romslig, da stua får en hevet del over soverommene og bad nede. Hovedrommet er åpent i hele hyttas utstrekning, og strekker seg fra galv til gavl.

Ved å trekke seg vekk fra veien og lage en smalere hytte, danner granittmurene nærmest veien fundament for en spilekledt skjermet adkomstsvalgang.

Hytta henter inspirasjon fra tidligere tiders byggeskikk og detaljering, med hvitmalt lektekledning, knappe takutstikk og historisk takvinkel og proporsjon. Vindusomramming og hjørnedetaljering er også valgt med henblikk til eldre tiders byggeskikk. Men detaljeringen har også moderne elementer, som binder hytta til vår tid.

Taket er knappet helt inn og gir et presist og moderne volum.

Hulltaking er konseptuell og funksjonell, med fokus på siktlinjer, utsiktsmotiv, og lysinnslipp langs vegger / gulv / tak, som gjør at lyset reflekteres dypt inn i rommene, flersidig.

Vinduene danner større sammenhengende felt utvendig som moderne komposisjoner, i avvikende materiale (sølvgrå smal sprekkpanel / naturgrånet malmfuru). Dette moderne avviket gjelder også veggen i svalgangen.

Innvendig er alle overganger knapt utført, og lyst tre preger interiøret. Kjøkkenet står i kontrast som mørkere lakkerte benker og skap.

Hytta er i stor grad miljøvenlig, med fyllmasser og gulvisolasjon av resirkulert glass, trekonstruksjonene er pustende og isolert med cellulose- og trefiberisolasjon. Innvendige overflater er OSMO-behandlet sprekkpanel i furu, og eikeparkett på gulv. Hytta er spesielt arealeffektiv, med svært mye funksjonelt areal i f t volum og overflater, som er et viktig kriterium for å oppnå best brukbarhet med minimal ressursbruk.

Bygget har mange spesialbygde detaljer, t eks den plassbygde trappa mellom nivåene, spilefeltene som danner skjerming, relieff og dybde, og benken på den gamle granittkanten, ned mot eplehagen.

Prosjektopplysninger:

Utførende: Egil Norli AS v / Henrik Bjerke m / team

Arkitekturfotografi: Carlos Rollán

På Saltnes utenfor Fredrikstad hadde hytteeierne behov for ekstra areal og fleksibilitet – overordnet plan ga mulighet for dette, og et enkelt lite anneks ble satt opp til erstatning for et enda mindre midlertidig anneks. Unnselig i størrelse inneholder det lille bygget nok plass og funksjon til å gi 2 – 3 personer ekstra en god ferieopplevelse på hytta. Hyttetunet kan dermed fungere som en generasjonshytte, der familien på tvers av generasjonene kan være sammen.

Det nye annekset ligger mellom eksisterende hage og veien, skjermet av stedbunden furuvegetasjon og mer varmekrevende løvbusker og trær. Henvendelsen mot hagen er bred og sjenerøs, med trapper i full bredde som også fungerer som sittesone. Taket gir to-sidig overdekning og skjerming, og dybden skaper fleksible soner i overgangen mellom hus og omgivelser. Utedusj er etablert i spilekledt sidenisje. Det er betydelig høydeforskjell mot veien, som også åpner for god lagringsmulighet under bygget. 

Spileveggen mot øst gir nødvendig skjerming mot veien og danner espalier-mulighet for klatreplanter mellom parkeringsplass og anneks. Innvendig inneholder annekset et hovedrom med sove- og oppholdsplass og et lite toalett, som er tilstrekkelig som våtrom i l a natten. Hovedfokuset innenfra og ut er i hjørnet mot sør-vest, solnedgang og utsikt.

For at det nye annekset skal blende inn så godt som mulig i omgivelsene, er ytterveggene kledt med lektekledning i naturgrånet malmfuru, som varierer i bredde, avstand og dybde. Mot hagen trekker ytterveggen seg tilbake og dette markeres med en fargeendring til mørkbeiset glatt kledning.

Lektene slipper veggen mot øst og danner en lett spilevegg utenfor svalgangen. Dette gir både relieff og dybde. Svartbeiset kledning i de inntrukne partiene understreker følelsen av dybde, og et brudd i den naturgrånede ytterkroppen.

Knappe løsninger i topp og bunn og god terrengtilpasning gir en ren bygningsform som lettere tilpasser seg og medfører at annekset gjør lite ut av seg i omgivelsene.

Prosjektopplysninger:

Utførende: Natalias Vedlikehold v / Dariusz Dubinsky

Arkitekturfotografi: Carlos Rollán

Sentralt i Fredrikstad ligger en enebolig bygget på 50-tallet, som er blitt grundig fornyet og energioptimalisert. Et nytt tilbygg senket ned til hagenivå, med takterrasse, erstattet en innbygget veranda som over tid hadde skapt problemer og fremsto både utdatert og lite hensiktsmessig.  

Det nye tilbygget skaper en helt ny dynamikk mellom hus og hage, og mellom alle fellesarealer i huset og ny entré.

Eksisterende tilbygg og veranda ble revet og erstattet med et nytt tilbygg som fungerer både som ny entré og ny hovedstue, med åpen forbindelse ut til hagen og terrasse. Hovedhuset ble etterisolert og kledd om til vedlikeholdsfri naturgrånet kledning, mens det nye tilbygget er svartbeiset. Opprinnelig innbygget veranda hadde pulttak, mens nytt tilbygg fikk flatt tak, slik at også takflaten kunne bli funksjonell, som takterrasse.

Entréen ble lagt til samme side av huset som parkering og garasje, slik at man etter ombyggingen kunne bevege seg mer logisk utenfra og inn. For å tone ned tilbygget, ble det brukt spilefelt i skikt, som over tid vil bevokses med klatreplanter og dermed gir ytterligere lag og dybde til fasaden. Tilbygget henvender seg karakteristisk ut  med store vinduer i flere retninger, slik at man får omgivelsene rundt huset inn i stuerommet. 

Entréen har flersidig lys, der vinduene også gir utsyn og overblikk fra kjøkkenet, som ligger rett innenfor entréen, i opprinnelig del. Forplassen utenfor inngangsdøra strekker seg forbi garasjen og danner en aktivitetsflate med fast dekke, og lagringplass for ved.

På hagesiden overlapper den massive trappa fra stue ned til hage den lettere trappa som går fra terrasse fra 1. etg og opp til takterrassen. Også her mot hagen danner spilefelt en dybde og et sjikt som med tiden vil bli grønt og visuelt redusere omfanget av tilbygget.

Takterrassen er stor og romslig, og gir plass til både sittegruppe og spiseplass. Stor dobbeldør gir direkte tilgang ut fra 2.etg. Man har fått til trinnfri overgang ut på grunn av grepet med å senke bakkeplan i tilbygget ned til hage- og inngangsnivå. Dette gir da en romslig høyde i tilbygget, selv om taket senkes slik at man kan gå trinnfritt ut. 2.etg er nøkternt renovert, og man jobbet hovedsakelig med eksisterende overflater og fornying av disse.  

Store deler av gammel yttervegg måtte fjernes. Når man da fikk en stor åpning mellom gammelt og nytt, føltes det riktig å benytte det åpenbare potensialet i dette til å skape en generøs og åpen romsammenheng. I steden for å bygge en ny tett vegg ble åpningen i stedet forsterket med en drager og det ble en åpen forbindelse mellom nytt kjøkken, ny stue og ny spiseplass.

Trappa mellom stue og spiseplass ble plassbygd og bred, med en sittedel som fungerer som  utvidet del av stua når mange er på besøk. En plassbygd bokhylle danner også overgangen mellom kjøkken og stue, med både god lagringsplass i stue men også hylleplass langs kjøkkenbenken oppe på motsatt side.

Fra entréen er det en egen trapp som snarvei, direkte opp til kjøkkenet. Denne trappa fungerer også som sittebenk i entréen. Resten av 1.etg inneholder opprinnelig rominndeling, og det er først når man kommer ut i fellesarealet fra bak kjøkkenet at det nye romforløpet åpner seg opp.

Spilehimlingen i eik med innfelte linje-lys danner kontrasten til malt himling i opprinnelig del. En frokostplass (halvøy) danner avslutningen av kjøkkenet mot spisestua.

Detaljeringen i tilbygget er knapp, med listfrie overganger mellom vegg og himling og vegg og gulv. Knappe tilpassede foringer rundt vinduene uten belistning. Godt og presist håndtverk.

Det hender at byggeprosessen ikke går helt som planlagt; da det åpne nedløpet på hjørnet av tilbygget ble bygget annerledes enn prosjektert, ble hjørnepunket hentet inn igjen med et skilt som gråner i takt med hovedkroppen.

Prosjektet har fra starten av hatt et spesielt sterkt miljøfokus, takket være meget ambisiøse eiere. Overordnet var et nytt tilbygg en nødvendighet, og hovedfokus ble derfor å skape så mye funksjon som mulig på så få m² som mulig. Entréen har blitt generøs, samtidig som stue – spisestue – kjøkken som sammenhengende rom er blitt optimalisert størrelsesmessig. Dette har også gitt et ekstra soverom nede. Ved å velge flatt tak har man fått funksjonelt uteoppholdsareal også i 2.etg, med flott utsikt, og direkte adkomst ut oppe.

Hovedkonstruksjonene er blant de mest miljøvennlige løsningene man får til i dag: fyllmasser og isolasjon i resirkulert glass mot grunnen, trekonstruksjoner med cellulosefiber-isolasjon over bakken. Etterisolering av eksisterende bygg har også blitt gjort med innblåsing av samme isolasjon. Ytterkledningen er i tre, hovedsakelig ubehandlet, mens innvendig er det hvitoljet trepanel. I 2. etg er det kun gjennomført en minimumsrehabilitering, og beholdt eksisterende gulv- og veggoverflater.

Energiforsyningen er vannbåren, og med peis med vannkappe og sol-kollektorer som hovedkilde. Strøm forsynes / suppleres av solceller. Energitiltakene samlet sett gir et meget fleksibelt og energieffektivt bygg.

Ytterligere prosjektopplysninger:

Utførende: Fredrikstad Trebygg AS v / André Lie

Møbelsnekker: Engelsviken Snekkerverksted v / Anders Ek